Om man ser bort fra det å vandre i naturen så er det neppe noen annen måte å ta seg frem på som åpner slike muligheter for naturopplevelser som sykkelen gjør. Smidig som sykkelen er det lett å ta seg frem 
på skogsveier og stier. Man sitter udekket og har således en nærkontakt med omgivelsene som man ikke får om man tar seg frem med bil. Den er dessuten nesten lydløst så det er ingen motordur som forstyrrer opplevelsen. Og ingen avgasser som blander seg med de fine duftene. Man er helt enkelt ganske så i ett med naturen.
At man heller ikke ødelegger for andres naturopplevelse er jo også et pluss. For det gjør man jo ikke dersom man viser alminnelig sykkelvett. Det er det dessverre ikke alle som gjør. For mange som ferdes på sykkel i skog og mark gjør det for treningen skyld mer enn for naturopplevelsenes. Og da kan det dessverre gå litt for røft for seg for det er en god del som klager over at folk på terrengsykler ikke er så flinke til å vise hensyn som de bør være og det ødelegger litt av gleden for alle andre.